Religionsfrihet og kristen skolelov, en kontradiksjon
© Gina Rydland
publisert: 21.03.2009
Revidert: 04.10.09
Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) innføres høsten 1997. Det er det samme året som man begynte å praktisere skolestart for 6-åringer. Faget ble obligatorisk og det presiseres i opplæringsloven at faget ikke skal drive forkynnende virksomhet.1 Her fikk man rett til delvis fritak om eleven og foreldre mente at deler av undervisningen innebar; "utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn enn deres egen tro eller eget livssyn".
1995: Saken om KRL- faget i skolen blir framlagt. I 1997 starter en 10 år lang kamp i det norske rettsapparatet hvor staten vinner hver eneste runde.2 Det første statlige nederlaget kommer 08.11.2004, da FNs internasjonale menneskerettighetskommisjon i Geneve gav saksøker medhold i klagen over fritaksretten i KRL- faget. Kommisjonen mente at den norske skolepraksisen var i strid med Konvensjonen om politiske og sivile rettigheter.
Juni, 2007, taper den norske staten igjen KRL- saken denne gangen i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.3
2008: Faget religion, livssyn og etikk (RLE) innføres. Faget er en revidering av faget kristendoms -, religions og livssynskunnskap.4 Trass i politikernes lovnad om en mer livssynsnøytral skole arbeider elever fremdeles med gamle lærebøker fra KRL- tiden og lærernes holdninger er fremdeles de samme. Endringene som er gjort ved innføring av RLE-faget tilfredsstiller ikke kravene til religionsfrihet og kristen formålsparagraf blir stående.5 Det er svært alvorlig at staten fullstendig ignorerer dommene og selve loven om menneskerettigheter. Inntrykket staten gir er at vi ikke kan stole på at den vil ta vare på folkets rettigheter. Det viser at respekt for menneskerettigheter ikke er selvsagt og at det er noe vi alltid må sloss for å bevare og utvikle.
På 1500-tallet ble grunnlaget lagt for en kristen skole i Norge og fra 1739 en fast del av lærerplanen. Fra 1969 har vi hatt følgende opplæringsparagraf.: 1.2: "Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn."
Fra 01.01.2009 ble paragrafen fra 1969 erstattet med: § 1-1 i opplæringsloven, som lyder: Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.
Denne såkalte endringen viser med all tydelighet motsetningsforholdene mellom religiøse paragrafer og lov om menneskerettigheter. Den nye paragrafen er en stor skuffelse og opprettholder som før en kristen skolelov. Nok en gang ignorerer staten dommene. Arrogansen og mangelen på respekt fra de religiøses side for loven og dine og mine rettigheter synliggjøres og kolliderer med deres egne målsettinger i opplæringsloven.
Foresatte umyndiggjøres i sin forelderrolle og barn krenkes i det norske skolesystemet. I sterk kontrast til loven om tros- og religionsfrihet 6er det i praksis staten som bestemmer hvilke tro barna dine skal oppdras i.
Lærere og "tradisjonstro" foreldres argumentasjon om at ingen barn har vondt av å lære salmesang og gå på skolegudstjenester vitner om stor kunnskapsbrist når det gjelder menneskerettigheter. Man bagatelliserer bort lovfestede rettigheter som du og jeg har.
Lærere som skal undervise i livssynsnøytralt fag må være rustet til å undervise uten å legge vekt på sin egen overbevisning. Hittil har lærere i KRL/RLE-faget vært forankret i den kristne tradisjon og tro. Gjennom kristen formålsparagraf har myndighetene legitimert forkynnelse av statsreligionen i skoleundervisningen. Dette til tross for at regjeringen selv ved lov har sagt at dette er forbudt. Bekreftelse på legitimering vises gjennom at staten ikke en gang med et minstemål av midler griper inn for å stoppe undertrykkelsen i den norske skole. Regjeringen har ikke kommet med en ny undervisningsplan med nøytralt innhold eller utdannet lærere i dette. Den nye opplæringsparagrafen som nå gjelder er i seg selv et bevis på myndighetenes maktarroganse og gir nok et signal om at man ikke er villige til å følge lov om menneskerettigheter.
Religions- og livssynsundervisning og da spesielt med en kristen skolelov, vil alltid resultere i en undervisningsform som gir mulighet for lærernes og skolens egne tolkninger med stor frihet til å utøve forkynnende virksomhet. Forkynnelsen er som kjent en del av alle religioners kjerne. For å sikre en skole som favner alle må religionsfaget avvikles og erstattes med undervisning i lov om menneskerettigheter. En annen side av dette er at skolen påtvinger elever og foreldre noe som ikke er vitenskapelig bevist, men kun en tro som løgnaktig presenteres som en sannhet.
Flere forsøk er blitt gjort på å få til en nøytral opplæringsparagraf. Konservative maktbastioner utnytter de demokratiske prosessene for fortsatt å kunne hindre folket i å praktisere sin lovmessige rett til tros- og religionsfrihet. Politiske krefters iver etter å skape et tolerant og pluralistisk samfunn hvor dialog står i sentrum har krysset en grense og har tatt en misforstått og selvmotsigende form. Liberale mennesker befinner seg i forhandlinger med grupper man normalt ikke forhandler med, med mindre man er i en gisselsituasjon. Grupper som bryter menneskerettighetene har ingen forhandlingsrett når det gjelder å tvinge sitt lovstridige innhold og praksis på andre. Å argumentere med at dette har vært praktisert i ualminnelige tider og er en del av tradisjon og kulturarv gjør det ikke mindre menneskerettsstridig.
Om vi har kristen skolelov styres også av paragrafene i Grunnloven:
§ 2. Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.
§ 4. Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion, haandhæve og beskytte denne.
§ 12. Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsminister og i det mindste syv andre Medlemmer. Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion. Kongen fordeler Forretningerne iblandt Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det for tjenligt eragter. Til at tage Sæde i Statsraadet kan Kongen ved overordentlige Leiligheder, foruden Statsraadets sædvanlige Medlemmer, tilkalde andre norske Borgere, kun ingen Medlemmer af Storthinget. Ægtefæller, Forældre og Børn eller to Søskende maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.
Spørsmålet er om man vil ha et maktapparat som baserer sitt styresett på en tro. Hvordan kan vi stole på at en regjering som baserer sitt syn på irrasjonell tro er i stand til å ta rasjonelle avgjørelser på vegne av deg og meg i samfunns- og sikkerhetsspørsmål? En stat som skal favne alle og sikre våre rettigheter gjennom en nøytral lov er ikke forenlig med verken statsreligion eller kristen skolelov.
Kristen formålsparagraf er et typisk eksempel på hvordan religiøs tro, ofte presentert som ufarlig tradisjon kan fortrenge og erstatte lovbestemte rettigheter. Ønsker vi at demokratiske prosesser skal bli en slagmark for ulike religiøse trosretninger og agendaer? Vil vi at religiøse maktapparater skal undergrave demokratiet og dermed tvinge andre til å leve etter deres tro? Når politikk og religion blir en og samme sak, hvordan kan vi da samtidig ha religionsfrihet?
Foresatte har i århundrer blitt krenket av et skolesystem som tvinger deres barn til å delta i religiøse seremonier de ikke tror på. Mange tar ikke opp kampen mot diskrimineringen i frykt for at lokalsamfunnet og skolen skal straffe deres barn. I tillegg har statsreligionen også grep om andre deler av samfunnets som i feiring av 17. mai hvor skolebarna er pålagt å være med og hvor det er kirkegang i for- eller etterkant av barnetoget.7 Dette viser at etter flere århundrer med undertrykkelse har det religiøse maktapparatet fremdeles stor innflytelse.
Religionsfrihet er kun mulig dersom den kristne formålsparagrafen fjernes helt fra skolen. Respekt for loven og menneskerettighetene må innføres i utdanningsinstitusjonene. Det inkluderer en stor omorganiseringsprosess innenfor det politiske systemet som må være nøytralt. Religiøse maktgrupper skal ikke kunne ha anledning til å gjøre demokratiske prosesser om til et redskap for innføring av egne religiøse overbevisninger. Sekularisme.net konkluderer derfor med at stat og kirke må skilles, religiøse politiske partier forbys og Grunnloven revideres.
1. Den europeiske menneskerettskonvensjonen krever at obligatorisk undervisning skal være objektiv, kritisk og pluralistisk.
2. Fra Human-Etisk Forbund: 1997 - 2001: "Åtte foreldrepar gikk sammen med Human-Etisk Forbund til sak mot den norske stat v/ Utdannings- og forskningsdepartementet med krav om full fritaksrett fra undervisningen i faget. De tapte i byretten, lagmannsretten og Høyesterett."
3. Les hele EMD dommen
5. Formålsparagrafer i skole og barnehage
6. Etter sin ordlyd gir Grunnloven § 2 en individuell rettighet til «religionsøvelse». For det første innebærer dette en livssyns- og trosfrihet for den enkelte, dvs. retten til å ha eller ikke ha en religion eller et livssyn av ethvert innhold. Denne tros- og tankefriheten er ubegrenset både etter norsk og internasjonal rett. Videre har foreldre og foresatte rett til å oppdra barna sine i tråd med sine religiøse og moralske overbevisninger. Les hele 4.1 Grunnloven § 2 og lov om trossamfunn.
7. Fra Dagsavisen, Meninger: Inger Furseth. Professor/forsker Stiftelsen Kirkeforskning: "Ett eksempel er selve statskirkeordningen, der kirken gjennom selve ordningen viser sin støtte til den norske staten. Ett annet eksempel er feiringen av 17. mai, som mange steder markeres med kirkegang i forkant eller i etterkant av barnetoget. Det bes også for konge og storting i Den norske kirke hver søndag. På det politiske nivået er religionen også til stede på flere områder. Hver gang Stortinget formelt åpnes ber stortingsrepresentantene «Gud signe Kongen og Fedrelandet». Stortingets åpning markeres også med gudstjeneste i Oslo Domkirke. Slik er religionen, og i særdeleshet Dnk, til stede i den norske offentlige sfære på ulike nivåer.
Religion er også høyst til stede i mange offentlige institusjoner. Dette gjelder det norske forsvaret, fengsler, sykehus og sykehjem. Felles for disse institusjonene er at de har en institusjonsprest tjeneste som består av prester fra Den norske kirke. Selv om disse institusjonene er finansiert av det offentlige og dermed omhandler alle norske statsborgere, har majoritetsreligionen i Norge, nemlig Den norske kirke, en privilegert rolle ved at dens prester er til stede og har lokaler til å arrangere gudstjenester og religiøse møter. Dette er et privilegium ikke kristne minoriteter har, slik som frikirkesamfunn, katolikker og ortodokse, ei heller andre religiøse minoriteter, som muslimer, hinduer, buddhister, og heller ikke humanetikere."
Mer å lese:
HEF: - Humanisme bør ut av Grunnloven
Fordypning:
For en detaljert og grundig forklaring på motsetningsforholdene og lovbruddene den kristne skoleloven innebærer, les: Høring - forslag til endringer i opplæringsloven
Verken den nye formålsparagrafen eller Båstadutvalget sitt tidligere forslag holder mål. Begge beholder kristen formålsparagraf og gjør narr av de som krever det som etter loven er deres soleklare rett. Se "forskjellene" her.