Fra redaktøren - 3

25.10.2009

 

Løsningen

Med fare for å riste opptil flere vepsebol

Enkelte sekulære miljøer mener at alternative behandlingsmetoder baserer seg på tro og derfor må avvises. National Secular Society nevner behandlinger som homeopati, kiropraktikk, og helbredelse ved tro. Sistnevnte kategori taler for seg, mens de to førstnevnte har et mer komplisert bilde. Vårt syn er at enkelte miljøer utøver en uforholdsmessig sterk kritikk av alternative behandlingsmetoder sammenlignet med det vi finner i det offentlige og godkjente helsetilbudet.

Manglende bevisføring finnes også i offentlige behandlingsformer og verst av alt promotert av staten som vitenskapelig bevist. Dette gjelder i stor grad innen psykiatrien. Her finnes det lite eller ingen vitenskapelig dokumentasjon som begrunnelse for behandlingsmetodene som benyttes. Få pasienter blir hjulpet og kurert for sine plager. Psykiatrien baserer sine metoder på overflatiske observasjoner, tro og synsing hvor legemidler er en del av "kuren". Kombinasjonen av tro og legemidler fører til irreversible skader på hjerne, nervesystem og indre organer hos mange pasienter. Særlig ser vi dette hos mennesker som har vært til langvarig behandling.

Det offentlige påstår at alternativ medisin er skadelig. Hvor stor andel av pasientene som får varig men eller dør som følge av godkjente behandlingsformer sammenlignet med alternative finnes det så vidt jeg vet ingen god nok dokumentasjon på. Men med utgangspunkt i skader folk opplever at de får er antakelig tallet i den godkjente delen mye høyere enn staten og industrien leder oss til å tro.

Nyere forskning innen neurovitenskap viser at dagens behandling av psykiatriske lidelser fremdeles befinner seg i den mørke middelalder. Myndighetene og legemiddelindustrien kan ikke være i stand til å tilfredsstille kravene til bevisføring før menneskets genetikk og hjernefunksjoner er kartlagt i detalj og gjort allment kjent. Det betyr at man i mellomtiden må revurdere behandlingsmetodene innen psykiatrien, kartlegge skadelige bivirkninger og se på hva man faktisk har av vitenskapelige bevis som rettferdiggjør dagens behandling av psykisk syke.

Kravet er at man må kunne offentliggjøre konkrete bevis på hvilket vitenskapelig grunnlag man diagnostiserer og avgjør behandlingsmetode og om behandlingen faktisk virker. Hvis ikke er det ikke da rimelig å forlange at psykiatri som fagfelt oppdatere sin status fra å være vitenskapelig bevist til en praksis som baserer seg på tro?

Red. Gina Rydland